tirsdag 4. september 2012

Da klokka klang, så fort vi sprang

I formiddag, da Mathilde var på sitt første seminar her i Hoi An, bestemte jeg meg for at jeg skulle skrive litt om hvordan dagene våre er her nede. Jeg var hjemme rundt halv to,
og skulle bare lese litt pensum først.. Dette oppsummerer dagene våre ganske greit, egentlig. Ti uker er et intensivt semester, og vi har mye pensum å lese. Dere må allikevel ikke tro at det klages, for det tror jeg er det siste vi har lyst til! Livet her er så veldig bra, og både folk og dyr er utrolig flotte.

                                                                                    foto/Ingvild










Se for eksempel på denne kalven, som oppholder seg ved rismarka vi sykler forbi på vei til og fra studiesenteret hver dag!*

Hadde jeg vært hjemme i Norge, vet jeg at jeg hadde vært interessert i å lese mer enn det som skrives her om tilværelsen vår. Jeg og vi møter på mye gjennom dagene våre, og vi tenker ofte at vi burde skrive om dem. Det som (heldigvis) skjer, er at vi er så travelt opptatte med å ha det bra at tiden egentlig flyr litt fra oss. Før vi vet ordet av det vekker alarmene våre oss opp til en ny morgen. I dag var morgenen virkelig ny også. Det var en, kanskje to grader kaldere utenfor døra vår enn det er her inne! Temperaturen er  stilt inn på tjuesyv grader, så vi fryser heldigvis ikke av den grunn. Det er egentlig bare deilig å slippe å slite med konsentrasjonen i klasserommet på grunn av varme.
En langt mer interessant opplevelse var det å vasse til skolen. Enkelte steder rakk vannet oss til anklene, og regntida har ikke en gang kommet skikkelig i gang!

De fleste av oss studenter
matcher (?) visst på regnfulle morgener foto/Ingvild



















Med to timer forelesning på universitetet hver morgen står vi fritt til å disponere ettermiddagene våre som vi vil, om dere ser bort fra når vi har tirsdagsmøter (hver tirsdag, ja) og seminarer. Seminarene har vi en gang i uka. Heldige Mathilde er i gruppe A og har dem på tirsdager, mens jeg i gruppe C må vente helt til torsdag. Hverdagen er virkelig i gang her i Hoi An, noe en merker godt på rytmen vi allerede har kommet inn i. Etter frokost går vi til skolen, og etter skolen går vi hjem for å gjøre oss klare til å sykle eller busse til studiesenteret hvor lunsjen serveres halv tolv. Når vi er klare for det sykler vi hjem igjen, eller venter på bussen, enten for å begynne dagens lesing, eller for å fortsette der vi slapp da vi avsluttet ute på stranda**. Når det kommer til lesinga håper jeg virkelig at de gode vanene vi har lagt oss til er vonde og vende! Selv om vi er flinke studenter, er det viktig å legge til at vi også koser oss masse. Når vi ikke leser er vi ute og spiser sammen med fine folk, om vi ikke bare sitter og skravler med dem eller går rundt i vår fine by og ser, smiler og ler.
Jeg håper at høsten som kryper seg innpå hjemme i Norge (eller hvor enn du som leser dette befinner deg), er flott, og at dere er klare til vi kommer hjem om ikke mer enn ni uker! Hjelp, når dagene går så fort som de allerede gjør nå, tror jeg nesten vi kommer til å være hjemme igjen lenge før vi egentlig er klar over, og klar for det selv!

- Ingvild***

* Bortsett fra at vi ikke sykler (i det minste ikke foreløpig) på dager som i dag, når været oppfører seg som det gjør.
** Fine studiesenterstranda
*** Mathilde ligger bare og leser, men hun har godkjent innlegget, 
og LOVER å skrive om turen sin til Vegetable Village i løpet av uken!

1 kommentar:

  1. Høres ut som en bra studiehverdag! Blir det samme her da minus strand, ku langs skoleveien, varmt vær og servering av mat. haha.

    Bra dere koser dere også daa <3

    SvarSlett