Månen e full ikveld

Det myldrer av folk i gatene. Utenfor mange butikker står små bord med mat.
En dame står i døråpningen sin og ber. Enda flere mennesker har funnet veien til sentrum. Det er få som ber deg om å komme inn i butikken deres, men langs elva vil mange selge deg lanterner. "Du kan sende det ned elva for lykke". Vi blir enige om at det som står på bordene må være offergaver, og ser til og med en stor haug med (små) penger som brennes.
Hele byen lukter av røkelse. I kveld feires fullmånen!

                                                                              Foto/Ingvild

Sammen med Hanne tok vi turen ut på elva i båt i kveld. Derfra hadde vi nydelig utsikt til stearinlys som folk, inklusive oss selv, hadde satt på elva. En skulle nok ønske at både utstyr og evner når det kommer til foto hadde vært litt bedre. Dere skulle bare visst hvor flott det var! På land sto folk tett i tett, både på broa og i gatene langs elva. Båten vår virket ikke særlig stabil, men den lille dama som styrte den hadde kontroll, og ropte og kjeftet* hver gang andre holdt på å kjøre inn i oss. Idet vi kom på land igjen flyttet vi oss relativt fort bort fra folkemengden, ettersom den var ganske hektisk. At det ikke er kjøretøy i gata på kveldstid er deilig, men i kveld var det allikevel kaotisk. Da vi først gikk ut i ettermiddag var vi klar over at det skulle sendes lys ned elva, men når, hvorfor og hvordan var noe helt annet. Etterhvert innså vi at det selvfølgelig er fullmåne, og at det er det alt oppstyret dreide seg om. Det var veldig spennende å være en del av det, selv som utenforstående. Det er i allefall ingen tvil om at synet av alle lysene var vakkert. Tenk at de gjør dette hver måned!
Med andre ord skal vi få oppleve det igjen, hele to ganger før vi kommer hjem til kulda. Kanskje vi bør lage vår egen fullmånefeiring i november?

- Ingvild og Mathilde

* Om hun faktisk kjeftet eller bare utvekslet ord er vanskelig å si.
Våre vietnamesiskkunnskaper er fremdeles svært begrenset.

Sjokolade kurerer alt!

Dagen i dag har vært lang, selv om flyturen vår bare var en time lang. Det var to slitne og sultne jenter som kom fram til sitt nye hjem i ettermiddag. Å komme inn i rommet, hjemmet vårt, og se at vi ikke har noen annen form for oppbevaringsplass til klær enn de to stolene som er her gjorde ikke ting særlig mye bedre. Heldigvis kunne den veldig søte, vennlige, gravide og hjelpsomme dama i resepsjonen fortelle oss at kommoden antageligvis er på reperasjon, og at vi bør få en innen to dager. Hurra! Endelig kunne vi pakke ut for siste gang på lenge, og vi begynte å plassere tingene våre der vi vil ha dem. Etter litt mat, en superfersk ananasjus hver og litt spasering i gatene som myldrer av kles- og skobutikker, kom vi igjen til hotellet vårt. Etter en dukkert i det lille bassenget, hvor vi tillot oss selv å være litt barnslige, satt latteren igjen i kroppene våre, og nå er vi rene og klare for film med nykjøpt oreo og m&m's! Dessuten leser Mathilde den Vietnamesiske delen av teksten på disken. Spennende! Ha en fin lørdag, alle gode mennesker!

- Ingvild og Mathilde

Får man noen gang nok massasje?

Hvor mye kan man egentlig skrive på ett innlegg? Vi har opplevd masse siden sist,
noe som kanskje ikke er så rart med tanke på størrelsen på denne byen i tillegg til at det er noen dager siden sist vi ga lyd fra oss. Det som opptok onsdagen vår, bortsett fra en herlig og stretcy thai-massasje, var hotellbytte. Tenk at vi, etter eget valg, måtte bære sekkene våre hele 30 meter før vi nådde vår nye avkjølte lobby. Vi valgte å pakke sekkene våre og bytte hotell fordi vi fant ut at vi hadde billigere alternativer med bedre tilbud.

                                                         Foto/Ingvild

Torsdag var vi for første gang ute av hotellet før klokken 12 om formiddagen! Vi bestemte oss for at også vi må være litt turister mens vi er her. Første stopp var hos en gigantisk balsamert skilpadde. Den befant seg i et flott bygg ute på Hoan Kiem-sjøen, en innsjø som forøvrig kunne fått et eget innlegg. Gjennom hele oppholdet i Hanoi har laken stått i sentrum.
Den har vært møtepunkt, treningsområde og retningsveileder. Etter en bedre lunsj på et lokalt sted gikk vi på revolusjonsmuseet, og etter å ha vært på historisk museum innså vi hvor spennende vi syns det var med revolusjonær historie! Videre besto gårsdagen middag på den samme lokale plassen der vi spiste lunsj, nå sammen med Beathe og Hanne,
to av våre kommende medstudenter, før vi fikk manikyr og pedikyr. Luksusdyrene i oss slo også til med en avslappende massasje i toppetasjen på det nye hotellet før sengetid.

                                                        Foto/Mathilde

I DAG, eller i går ettersom klokka er over midnatt, startet dagen ved Ho Chi Minhs mausoleum. Som om det ikke er nok at de stenger før klokken elleve om morgenen når de har åpent, har de stengt rett som det er. Selvsagt traff vi en av de mange stengte dagene,
så alt vi fikk se var den store bygningen, som i seg selv er spennende nok å ha besøkt!
For dere som leser dette ville det ikke vært noen bildemessig forskjell, i og med at Ho Chi Minh ikke lenger vil fotograferes.

                                                         Foto/Mathilde

Etter en svindyr taxitur som ingen av oss orket å kverulere på sto Temple of Literature for tur. Vi kjøpte vann og is, men til Mathildes fortvilelse var det fløteis, selv om den ikke så sånn ut. Området ved tempelet var nydelig, og Ingvild nevnte opptil flere ganger at hun godt kunne ha studert der, som de gjorde før i tiden. Kanskje hadde vi fått en minnestøtte oppreist for oss om vi hadde gått der?

82 minnesteiner sto på rad og rekke
for de som etter eksamen ble tildelt doktorgrad
                                              foto/Mathilde

Får man noen gang nok massasje? Mathilde stilte spørsmålet tidligere idag. Vi er i gang med å finne svaret, som foreløpig er et klart NEI. Dagens nittiminutter var så behagelig at vi begge sovnet på hver vår benk. Etter en lokal middag luntet vi hjemover blant millioner av mopeder for å pakke sekkene våre. I morgen går nemlig ferden videre til Hoi An, og vi skal ikke pakke sekkene våre igjen før om en ti ukers tid. Da vender vi snutene våre hjemover igjen!
Det gleder vi oss til, men først blir det utrolig bra å flytte inn i vårt nye nabolag!

Å gå rundt med to millioner i lommeboka

Som noen allerede har fått med seg; vi er FRAMME! I det minste i hovedstaden, og her skal vi være til lørdag. Er det noen som klandrer oss for at vi sov fjorten-femten timer i natt
etter å ha vært på reisefot i over et døgn? Ikke? Fint!
Etter en varm frokost ved middagstider kom vi fram til at vi skulle legge oss tidlig i kveld. Klokka er 23.58.. Nå forbereder vi oss derimot på å gå inn i drømmeland igjen.

Allerede etter flyturen satt vi begge med mange inntrykk, og var enige om at dette kunne det bli blogging av. Nå kjennes det derimot at klokka har passert midnatt, og det er dermed litt sent for å oppsummere alt vi har opplevd siden søndag morgen. Vi kan allikevel ta oss tiden til å fortelle om noe av det første som skjedde etter vi endelig hadde kommet fram.
I minibanken på flyplassen tok vi ut den nette sum av to millioner hver.

Å bli millionær krever med andre ord ikke like mye som en kanskje hadde trodd,
selv om en reise på tjueseks timer selvfølgelig ikke er barebare. Altså, sover man i femten timer er det fordi man er sliten, og sliten blir man av å arbeide (les:fly). Vi har dermed gjort oss fortjent til millionærtilværelsen! Før neste oppdatering skal bildene vi har tatt så langt få komme inn på datamaskinen, så dere får se noen av dem.
Da skal dere også få lese om flyturer med god middag og service, høye temperaturer, vietnamesiske studenter og kaotisk trafikk. 

- Ingvild og Mathilde

Ready to rumble

Månedene har gått utrolig fort etter at vi bestemte oss for å dra. Avreisedatoen har alltid vært så langt framme i tid. Ser man på kalenderen nå vises 19.08.2012.

Om få timer starter reisen vår, helt på ordentlig. Planleggingsfasen er over. Vi reiser!
Vi har over et døgn på reisefot foran oss. Vi vet hvor vi skal, men hva som møter oss er en helt annen sak. Når tid og internettilgang strekker til vil vi oppdatere slik at dere kan følge oss på eventyret hvor vi vil finne ut nøyaktig hva det er vi har begitt oss ut på.

Her kan dere i korte trekk lese om hva vi har i vente på studiefronten.
Første oppgave er levert, ryggsekkene er pakket, og billettene er printet ut, og selv om mye er ukjent, er én ting er sikkert. Vi gleder oss!

- Ingvild og Mathilde