Ut på tur!

Vår femte studieuke i Hoi An er overstått. Vi her halvveis i studieoppholdet her nede!
Om fem uker har vi vår siste fredag sammen med klassen her, og fredagen etter,
om seks uker, våkner vi i våre egne senger hjemme i Stavanger.
Før vi dro ville alle påpeke hvor fort tiden kom til å gå, og hvor viktig det var at vi utnyttet tiden vår her nede, ettersom den kom til å være forbi før vi visste ordet av det. Å sitte her og være halvveis er i seg selv ufattelig, og tiden så langt har nok gått enda fortere enn vi på forhånd sa vi var klar over.

                                                                                 Foto/Ingvild

Til dere som sa at vi må utnytte tiden her nede; det gjør vi! Om en time hopper en gjeng på bussen som, i løpet av fire timer, skal ta oss til byen Hue. Vi skal sove i tremannsrom på hostell og i løpet av helga skal vi besøke kongebyen og den forbudte by. Vi kommer helt sikkert til å spise en del god mat, og ellers skal vi bare slappe av, kose oss og nyte nye omgivelser.

Bildet over ble tatt under forrige fullmåne, og stemningen i Hoi An tilsier at det er på tide igjen. Huong, vår første foreleser her nede, fortalte at septemberfestivalen er større og mer spesiell, noe det virkelig ikke er tvil om når man tar byens liv i betraktning. Trommene har trommet hele uka, og hver ettermiddag/kveld ser vi gutter i dragekostymer som sammen går (les:danser) inn i butikker og restauranter. Når vi kommer tilbake fra helgeturen vår har trommene forhåpentligvis blitt lagt bort, men vi krysser fingrene for litt fullmånesteming også i Hue!
 

                                                                                      Foto/Ingvild

Før vi runder av kan vi advare om at denne siste lille biten av innlegget blir litt mørkere enn det som står over. Hver uke har vi filmkveld arrangert av kulturstudier. For første gang opplevde jeg (Ingvild) i går å bli fysisk kvalm av en film, og det var også første gangen tanken om å vurdere å forlate rommet traff meg. Hearts and Minds anbefales på det sterkeste,
men det må legges til at den ikke er for the faint hearted. En heftig og veldig godt gjort dokumentar, der alle scenene som fra vietnamkrigen er ekte.. Selv om det er noe av det mest forferdelige vi har sett, er filmen så bra at den, som sagt, anbefales til alle som vil vite mer om vietnamkrigen og om soldater og innbyggeres tanker rundt den. Vi satt målløse tilbake,
og både kvalme og tårer viste seg underveis.

- Ingvild og Mathilde

"Kjære notatbok"

I fjellandsbyen vi nå er i, bor det 309 mennesker, og om et ektepar ønsker å skille seg 
finnes en landsbylov som sier at "den skyldige" (?) må betale (for) en gris.
Betalingen går til landsbyens fellesskap. 
Fordi vi sover på bambusgulv i natt har vi en ekstra unnskyldning for å gå på spa i morgen. Personlig må jeg allikevel innrømme at jeg liker å ligge her, på gulvet i lakenposen min. Mathilde og jeg er enige om at dette er helt fint, og jeg kunne gjerne ha vært her over litt lenger tid. Jeg valgte allikevel å sove i felleshytta, i klassefellesskapet, selv om vi fikk tilbud om å bo hos lokale. Lokale som tente bål, spilte og danset for og med oss. 
Risvinen de serverte oss var ikke tyntflytende, men man må jo smake! 
Nå ligger jeg på magen og sover nesten. Tenker natten kommer til å bli bra, og at bussturen hjem, den humpete bussturen hjem, blir søvnig. Frokosten imorgen er 07.30, noe som er fint, i og med at vi helt sikkert våkner tidlig. 
God natt fra det vietnamesiske høyland hvor myggspray/krem forhåpentligvis holder.
                                                                                                                                                        Fredag 21. september 2012

                                                                                                                 Foto/Ingvild

Det stemmer, vi har vært på tur! På fieldtrip, som vi har sagt så fint. Natta var helt i orden,
og å sovne til lyden av gresshopper og lignende var mer enn greit. Hundene som bjeffet kunne godt ha roet seg litt tidligere, men sånn er vel landsbylivet. Landsbylivet består forøvrig også av å våkne til lyden av galende haner, og det er det var på nivå med å sovne til små, varme lyder.

                                                                                                                  Foto/Ingvild

Mathilde lå i "senga" helt til Mr. Vinh, kulturstudiers tidligere nevnte manager, stilte seg i døra og ropte "please wake up for breakfast" på en måte som Ingvild og de andre våkne som satt på trappa mente var en smule for forsiktig og vennlig. Da alle hadde kommet ut og åpnet øynene ble vi kjørt avgårde til et spisested litt lenger nede i fjellsiden, og valgte nuddelsuppe over speilegg.

                                                                                                                 Foto/Ingvild

Tilbake i landsbyen fikk vi fem minutter til å slappe av før vi skulle i gang med et lite stykke feltarbeid. Tipper våre militære venner ler når vi skriver om felt, men det får de bare gjøre.
Vi storkoste oss! Mathildes gruppe fikk i oppgave å observere og intervjue om utdanning, mens Ingvilds gjeng stilte spørsmål angående drikkevann, tannhygiene, næring, graviditet og andre helsegreier. Minoriteten av minoritetsgruppen snakket vietnamesisk, noe som gjorde at tolkarbeid noen ganger gikk i to ledd, fra den minoritetsspråklige til den vietnamesisktalende minoritetsspråklige til den engelsktalende vietnamesiske eleven som skulle oversette for resten av oss, klassekameratene. Innbyggerene var kjempegjestfrie, og svarte velvillig på det de ble spurt om, selv om enkelte svar ikke var helt på linje med det vi ville vite. Språkproblemer er en interessant og spennende del av en hverdag som dette, og det virket som om samtlige hadde en god opplevelse, av både samarbeidet og kommunikasjonen.
Enkelte av oss fikk også servert te hos en av familiene, og sukkerrør ble kappet ned og delt.

                                                                                                                 Foto/Ingvild

Vi konkluderer med at turen til "Kathu (Katu) village of Bho Hoong" var veldig vellykket, og håper at dere hjemme også har det fint, selv om dere ikke får sove på bambusgulv eller spise nykappede sukkerrør.

- Ingvild og Mathilde

Ingen jubileum får gå stille forbi

Hei, alle!

For noen minutter siden begynte pcen her å mase på mer strøm. Klokka er såpass mye at den må vente til i morgen. I protest bestemte han/henne seg for å skru seg av. Det tenkte hasteinnlegget har dermed gått over i mobilinnlegg. Når en blogger fra mobil er det ikke så lett å laste opp bilder, spesielt når disse ligger på den avdøde datamaskinen. Det er en smule dumt, ettersom tanken var å feire dagen i dag med et bilde fra vår første dag her. Lurer dere på hvorfor vi feirer? I dag er det nøyaktig én måned siden vi landet i det nye, vakre landet vårt. Oppsummeringa av vår første måned som beboere nesten tretusen kilometer unna fedrelandet må eventuelt komme senere, i og med at mobilblogg også har sine begrensninger i form av flott, men dårlig autokorrektur som ønsker å slå inn på de rareste steder. La oss ikke tenke mer på det. Hei, Norge. Vi har bodd i Vietnam i en måned nå, og vi har det helt herlig her*! Hipphurra!

- Ingvild og (sovende) Mathilde (som skal jogge før fuglene rekker å drømme ferdig imorgen)

*Mathilde har riktignok blitt godt solbrent for første gang her nede, akkurat på jubileumsdagen vår**.
** Det er allikevel litt fint da, å kunne bli solbrent mot slutten av september.

Den grønne bobla

Endelig kommer det. Det etterlengtete innlegget om «Vegetable Village» som også blir mitt første innlegg helt på egenhånd!

Helt fra første gang Vinh (koordinator for kulturstuder) nevnte turen til Vegetable Village var jeg solgt. Jeg gledet meg som bare det til å oppleve åker på åker med grønnsaker og urter. Selve turen ut var på i underkant av 3 kilometer på en sliten, men veldig brukende sykkel som jeg kjøpte for 1 million av nabodama. Den fungerer for øvrig som transportmiddel til og fra studisenteret 1 mil hver dag så den gjør da jobben sin. Da 7 av totalt 40 studenter (sløvt eller hva?) ankom Vegetable Village fikk vi grønn te kokt på morning glory (vannspinat) og en liten gjennomgang av hvilke vekster grønnsaksbyen grodde. Mannen som underviste oss om byen var tydelig stolt da han fortalte at det hele var hans.

Etter noen få minutter med litt forklaring av de ulike vekstene som ble grodd, på litt rustent engelsk, ble vi med mannen ut på åkeren hans. Åker på åker med grønne vekster lå der og badet i sol. Hele opplevelsen er noe av det vakreste og mest fredfulle jeg har opplevd i hele mitt liv. Det var litt som å være inni en liten boble i forhold til den travle byen og gatene ellers  i Hoi An. Koriander vokste side om side med basilikum og mynte. Lukten da frisk mynte og koriander ble håndplukket og blandet seg med den varme solen gav en himmelsk god duft. Raske og effektive kvinnehender arbeidet i synkront mønster med å plante frø og dekke dem med jord.

Noen ensomme papayatrær stod litt malplassert, men fint utover alle jordene. Bøttehatter skjulte de varme kvinnefjesene. Mannen med makten kunne fortelle oss at de fleste på jobb hadde startet klokken 05 for så å jobbe til solnedgang som i Vietnam vil si ca halv syv.

Alt arbeidet som forgikk ute på åkeren foregikk selvfølgelig manuelt. Vanning, planting og pløying ble alt gjort for hånd. Det er blitt gjort på samme måte i flere hundre år og vil trolig ikke endres på en stund.

Vi fikk være med på å plante noen små kålplanter som vi skal være med på å høste inn i slutten av september, det blir bra det! Etter en fredelig tur rundt ute på markene var det på tide å sykle hjem og vende nesene våre mot de travle gatene og livet vårt i Hoi An.

Den lille bobla var veldig vakker og selv om bildene er vakre så får dere liksom ikke den fulle og hele følelsen av stillheten, varmen og de gode luktene. Skulle ønske jeg kunne ta dere med alle sammen. 

- Mathilde (med samtykke fra Ingvild?)

Små gleder og flinke studenter

Vegetable village dere. Det er over ei uke siden Mathilde fikk meg til å fortelle dere at hun skulleskulleskulle skrive innlegg om turen sin dit innen uka var omme. Har dere sett det innlegget? Ikke jeg heller. Jeg har skikkelig lyst til å lese det! I motsetning til dere har jeg selvfølgelig allerede hørt litt, og sett noen supre bilder. Det betyr allikevel at jeg gjerne vil vite mer! Dere vil også det, ja?* Der ser du, Matti, fortell!

Igår kom vi hjem fra studiesenteret
og oppdaget at houskeeping her har omdekorert badet vårt.
Vi ble enige om at forandring fryder, og at også merkelige ting kan fungere som små gleder.

                                                       Foto/Ingvild

Grønt dusjforheng!
Dessuten er de glade i å variere på hvor de legger de rene håndklærne våre. Det er i grunnen ganske koselig!

Nå har jeg tatt meg friheten til å "erte" Mathilde litt angående Vegetable Village.
Det synes jeg jeg har rett til i og med at hun faktisk brukte fem bokstaver som ble til et løfte.
Når det er sagt vil jeg allikevel gjøre det godt igjen med å forsvare henne litt.
Innlegget kommer antageligvis ikke i dag, og det er helt i orden. Helt siden vi kom hjem fra lunsj har min flinke samboer vært på restauranten Dingo Deli og gjort skolearbeid. Var innom butikken der for litt siden, og hun sitter der enda! Foreslår at alle klapper henne på skuldra!

                                                                                Foto/Ingvild

Dette bildet har ikke noen ting med noe å gjøre, men å skrive et innlegg med et bilde av et grønt dusjforheng som eneste visuelle uttrykk blir litt for dumt når man har så mange flotte motiver å velge mellom.
I natt skal jeg lade kameraet mitt.
I morgen ettermiddag bærer det nemlig avgårde på en fire timer lang fototur med Etienne og et lite knippe medstudenter. Spennende!


- Ingvild
 
* Kanskje det hjelper om dere fysisk trykker dere inn i kommentarfeltet vårt og gir tegn om interessen? 
Det må da kunne aktivere (les:motivere) henne litt. Kjør motivasjon!

Da klokka klang, så fort vi sprang

I formiddag, da Mathilde var på sitt første seminar her i Hoi An, bestemte jeg meg for at jeg skulle skrive litt om hvordan dagene våre er her nede. Jeg var hjemme rundt halv to,
og skulle bare lese litt pensum først.. Dette oppsummerer dagene våre ganske greit, egentlig. Ti uker er et intensivt semester, og vi har mye pensum å lese. Dere må allikevel ikke tro at det klages, for det tror jeg er det siste vi har lyst til! Livet her er så veldig bra, og både folk og dyr er utrolig flotte.

                                                                                    foto/Ingvild

Se for eksempel på denne kalven, som oppholder seg ved rismarka vi sykler forbi på vei til og fra studiesenteret hver dag!*

Hadde jeg vært hjemme i Norge, vet jeg at jeg hadde vært interessert i å lese mer enn det som skrives her om tilværelsen vår. Jeg og vi møter på mye gjennom dagene våre, og vi tenker ofte at vi burde skrive om dem. Det som (heldigvis) skjer, er at vi er så travelt opptatte med å ha det bra at tiden egentlig flyr litt fra oss. Før vi vet ordet av det vekker alarmene våre oss opp til en ny morgen. I dag var morgenen virkelig ny også. Det var en, kanskje to grader kaldere utenfor døra vår enn det er her inne! Temperaturen er  stilt inn på tjuesyv grader, så vi fryser heldigvis ikke av den grunn. Det er egentlig bare deilig å slippe å slite med konsentrasjonen i klasserommet på grunn av varme.
En langt mer interessant opplevelse var det å vasse til skolen. Enkelte steder rakk vannet oss til anklene, og regntida har ikke en gang kommet skikkelig i gang!

De fleste av oss studenter
matcher (?) visst på regnfulle morgener foto/Ingvild

Med to timer forelesning på universitetet hver morgen står vi fritt til å disponere ettermiddagene våre som vi vil, om dere ser bort fra når vi har tirsdagsmøter (hver tirsdag, ja) og seminarer. Seminarene har vi en gang i uka. Heldige Mathilde er i gruppe A og har dem på tirsdager, mens jeg i gruppe C må vente helt til torsdag. Hverdagen er virkelig i gang her i Hoi An, noe en merker godt på rytmen vi allerede har kommet inn i. Etter frokost går vi til skolen, og etter skolen går vi hjem for å gjøre oss klare til å sykle eller busse til studiesenteret hvor lunsjen serveres halv tolv. Når vi er klare for det sykler vi hjem igjen, eller venter på bussen, enten for å begynne dagens lesing, eller for å fortsette der vi slapp da vi avsluttet ute på stranda**. Når det kommer til lesinga håper jeg virkelig at de gode vanene vi har lagt oss til er vonde og vende! Selv om vi er flinke studenter, er det viktig å legge til at vi også koser oss masse. Når vi ikke leser er vi ute og spiser sammen med fine folk, om vi ikke bare sitter og skravler med dem eller går rundt i vår fine by og ser, smiler og ler.
Jeg håper at høsten som kryper seg innpå hjemme i Norge (eller hvor enn du som leser dette befinner deg), er flott, og at dere er klare til vi kommer hjem om ikke mer enn ni uker! Hjelp, når dagene går så fort som de allerede gjør nå, tror jeg nesten vi kommer til å være hjemme igjen lenge før vi egentlig er klar over, og klar for det selv!

- Ingvild***

* Bortsett fra at vi ikke sykler (i det minste ikke foreløpig) på dager som i dag, når været oppfører seg som det gjør.
** Fine studiesenterstranda
*** Mathilde ligger bare og leser, men hun har godkjent innlegget, 
og LOVER å skrive om turen sin til Vegetable Village i løpet av uken!