finnes en landsbylov som sier at "den skyldige" (?) må betale (for) en gris.
Betalingen går til landsbyens fellesskap.
Fordi vi sover på bambusgulv i natt har vi en ekstra unnskyldning for å gå på spa i morgen. Personlig må jeg allikevel innrømme at jeg liker å ligge her, på gulvet i lakenposen min. Mathilde og jeg er enige om at dette er helt fint, og jeg kunne gjerne ha vært her over litt lenger tid. Jeg valgte allikevel å sove i felleshytta, i klassefellesskapet, selv om vi fikk tilbud om å bo hos lokale. Lokale som tente bål, spilte og danset for og med oss.
Risvinen de serverte oss var ikke tyntflytende, men man må jo smake!
Nå ligger jeg på magen og sover nesten. Tenker natten kommer til å bli bra, og at bussturen hjem, den humpete bussturen hjem, blir søvnig. Frokosten imorgen er 07.30, noe som er fint, i og med at vi helt sikkert våkner tidlig.
God natt fra det vietnamesiske høyland hvor myggspray/krem forhåpentligvis holder.
Fredag 21. september 2012
 |
| Foto/Ingvild |
Det stemmer, vi har vært på tur! På fieldtrip, som vi har sagt så fint. Natta var helt i orden,
og å sovne til lyden av gresshopper og lignende var mer enn greit. Hundene som bjeffet kunne godt ha roet seg litt tidligere, men sånn er vel landsbylivet. Landsbylivet består forøvrig også av å våkne til lyden av galende haner, og det er det var på nivå med å sovne til små, varme lyder.
 |
| Foto/Ingvild |
Mathilde lå i "senga" helt til Mr. Vinh, kulturstudiers tidligere nevnte manager, stilte seg i døra og ropte "please wake up for breakfast" på en måte som Ingvild og de andre våkne som satt på trappa mente var en smule for forsiktig og vennlig. Da alle hadde kommet ut og åpnet øynene ble vi kjørt avgårde til et spisested litt lenger nede i fjellsiden, og valgte nuddelsuppe over speilegg.
 |
| Foto/Ingvild |
Tilbake i landsbyen fikk vi fem minutter til å slappe av før vi skulle i gang med et lite stykke feltarbeid. Tipper våre militære venner ler når vi skriver om felt, men det får de bare gjøre.
Vi storkoste oss! Mathildes gruppe fikk i oppgave å observere og intervjue om utdanning, mens Ingvilds gjeng stilte spørsmål angående drikkevann, tannhygiene, næring, graviditet og andre helsegreier. Minoriteten av minoritetsgruppen snakket vietnamesisk, noe som gjorde at tolkarbeid noen ganger gikk i to ledd, fra den minoritetsspråklige til den vietnamesisktalende minoritetsspråklige til den engelsktalende vietnamesiske eleven som skulle oversette for resten av oss, klassekameratene. Innbyggerene var kjempegjestfrie, og svarte velvillig på det de ble spurt om, selv om enkelte svar ikke var helt på linje med det vi ville vite. Språkproblemer er en interessant og spennende del av en hverdag som dette, og det virket som om samtlige hadde en god opplevelse, av både samarbeidet og kommunikasjonen.
Enkelte av oss fikk også servert te hos en av familiene, og sukkerrør ble kappet ned og delt.
 |
| Foto/Ingvild |
Vi konkluderer med at turen til "Kathu (Katu) village of Bho Hoong" var veldig vellykket, og håper at dere hjemme også har det fint, selv om dere ikke får sove på bambusgulv eller spise nykappede sukkerrør.
- Ingvild og Mathilde
Woow høres ut som at dere har det helt fantastisk spennende!!! Og hvordan skal jeg klare vietnam, kambodsja og thailand på bare en måned?? trenger jo minst en måned på bare vietnam! kos dere masse videre jenter! Klem :)
SvarSlettTusen takk, skjønne du! Vi storkoser oss, og tenker at du kommer til å få det travelt, men fantastisk når du er her i området! Klemmer fra jentene :)
Slett