Om fem uker har vi vår siste fredag sammen med klassen her, og fredagen etter,
om seks uker, våkner vi i våre egne senger hjemme i Stavanger.
Før vi dro ville alle påpeke hvor fort tiden kom til å gå, og hvor viktig det var at vi utnyttet tiden vår her nede, ettersom den kom til å være forbi før vi visste ordet av det. Å sitte her og være halvveis er i seg selv ufattelig, og tiden så langt har nok gått enda fortere enn vi på forhånd sa vi var klar over.
 |
| Foto/Ingvild |
Til dere som sa at vi må utnytte tiden her nede; det gjør vi! Om en time hopper en gjeng på bussen som, i løpet av fire timer, skal ta oss til byen Hue. Vi skal sove i tremannsrom på hostell og i løpet av helga skal vi besøke kongebyen og den forbudte by. Vi kommer helt sikkert til å spise en del god mat, og ellers skal vi bare slappe av, kose oss og nyte nye omgivelser.
Bildet over ble tatt under forrige fullmåne, og stemningen i Hoi An tilsier at det er på tide igjen. Huong, vår første foreleser her nede, fortalte at septemberfestivalen er større og mer spesiell, noe det virkelig ikke er tvil om når man tar byens liv i betraktning. Trommene har trommet hele uka, og hver ettermiddag/kveld ser vi gutter i dragekostymer som sammen går (les:danser) inn i butikker og restauranter. Når vi kommer tilbake fra helgeturen vår har trommene forhåpentligvis blitt lagt bort, men vi krysser fingrene for litt fullmånesteming også i Hue!
 |
| Foto/Ingvild |
Før vi runder av kan vi advare om at denne siste lille biten av innlegget blir litt mørkere enn det som står over. Hver uke har vi filmkveld arrangert av kulturstudier. For første gang opplevde jeg (Ingvild) i går å bli fysisk kvalm av en film, og det var også første gangen tanken om å vurdere å forlate rommet traff meg. Hearts and Minds anbefales på det sterkeste,
men det må legges til at den ikke er for the faint hearted. En heftig og veldig godt gjort dokumentar, der alle scenene som fra vietnamkrigen er ekte.. Selv om det er noe av det mest forferdelige vi har sett, er filmen så bra at den, som sagt, anbefales til alle som vil vite mer om vietnamkrigen og om soldater og innbyggeres tanker rundt den. Vi satt målløse tilbake,
og både kvalme og tårer viste seg underveis.
- Ingvild og Mathilde
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar