Får man noen gang nok massasje?

Hvor mye kan man egentlig skrive på ett innlegg? Vi har opplevd masse siden sist,
noe som kanskje ikke er så rart med tanke på størrelsen på denne byen i tillegg til at det er noen dager siden sist vi ga lyd fra oss. Det som opptok onsdagen vår, bortsett fra en herlig og stretcy thai-massasje, var hotellbytte. Tenk at vi, etter eget valg, måtte bære sekkene våre hele 30 meter før vi nådde vår nye avkjølte lobby. Vi valgte å pakke sekkene våre og bytte hotell fordi vi fant ut at vi hadde billigere alternativer med bedre tilbud.

                                                         Foto/Ingvild

Torsdag var vi for første gang ute av hotellet før klokken 12 om formiddagen! Vi bestemte oss for at også vi må være litt turister mens vi er her. Første stopp var hos en gigantisk balsamert skilpadde. Den befant seg i et flott bygg ute på Hoan Kiem-sjøen, en innsjø som forøvrig kunne fått et eget innlegg. Gjennom hele oppholdet i Hanoi har laken stått i sentrum.
Den har vært møtepunkt, treningsområde og retningsveileder. Etter en bedre lunsj på et lokalt sted gikk vi på revolusjonsmuseet, og etter å ha vært på historisk museum innså vi hvor spennende vi syns det var med revolusjonær historie! Videre besto gårsdagen middag på den samme lokale plassen der vi spiste lunsj, nå sammen med Beathe og Hanne,
to av våre kommende medstudenter, før vi fikk manikyr og pedikyr. Luksusdyrene i oss slo også til med en avslappende massasje i toppetasjen på det nye hotellet før sengetid.

                                                        Foto/Mathilde

I DAG, eller i går ettersom klokka er over midnatt, startet dagen ved Ho Chi Minhs mausoleum. Som om det ikke er nok at de stenger før klokken elleve om morgenen når de har åpent, har de stengt rett som det er. Selvsagt traff vi en av de mange stengte dagene,
så alt vi fikk se var den store bygningen, som i seg selv er spennende nok å ha besøkt!
For dere som leser dette ville det ikke vært noen bildemessig forskjell, i og med at Ho Chi Minh ikke lenger vil fotograferes.

                                                         Foto/Mathilde

Etter en svindyr taxitur som ingen av oss orket å kverulere på sto Temple of Literature for tur. Vi kjøpte vann og is, men til Mathildes fortvilelse var det fløteis, selv om den ikke så sånn ut. Området ved tempelet var nydelig, og Ingvild nevnte opptil flere ganger at hun godt kunne ha studert der, som de gjorde før i tiden. Kanskje hadde vi fått en minnestøtte oppreist for oss om vi hadde gått der?

82 minnesteiner sto på rad og rekke
for de som etter eksamen ble tildelt doktorgrad
                                              foto/Mathilde

Får man noen gang nok massasje? Mathilde stilte spørsmålet tidligere idag. Vi er i gang med å finne svaret, som foreløpig er et klart NEI. Dagens nittiminutter var så behagelig at vi begge sovnet på hver vår benk. Etter en lokal middag luntet vi hjemover blant millioner av mopeder for å pakke sekkene våre. I morgen går nemlig ferden videre til Hoi An, og vi skal ikke pakke sekkene våre igjen før om en ti ukers tid. Da vender vi snutene våre hjemover igjen!
Det gleder vi oss til, men først blir det utrolig bra å flytte inn i vårt nye nabolag!