Det er enda over et døgn til deadline, og gleden er stor blant de fire forfatterene.
Etter middag gikk turen til den nyoppdagede vinbaren i sentrum. Sprudlende vann ble konsumert, og ved stengetid klokken elleve syklet vi hjemover under den vakre stjerne-
og månehimmelen. Da vi kom til hotellet, valgte vi å sykle videre for å se nærmere på stjernene. Vi fant et område som var mørkt nok, og la oss på asfalten. Først på midten,
men så kom en moped, og vi flyttet oss til vegkanten. Mens vi lå der, hode ved hode og skravlet, og fullmånen lyste i øynene våre, ble Mathilde avbrutt av Ingvild,
som hadde sett noe røre seg på andre siden av veien.
 |
| Foto/Ingvild (Fotograf Mathilde) |
Han var SÅ fin. Vi har ekstremt stor respekt for disse dyrene, og brukte kanskje,
men sikkert ikke helt, et kvarter på å få kontakt med denne vannbøffelen. Han var fredelig opptatt med å gresse, og brydde seg overhodet ikke om oss. Tredje gang Ingvild tålmodig strakte hånda ut mot ham, andre gang han erkjente at vi var der ved å løfte hodet, fikk vi kontakt! Vi klappet ham forsiktig, begge to. Vi har tatt på en vannbøffel,
og det var så veldig fint. Kompisen vår kom ut på veien, og selv om han antageligvis var selskapssyk, eller kanskje bare krysset veien for å finne grønnere gress, bestemte vi oss for å la ham være i fred. Det var fornøyde jenter som syklet hjemover, smilende og glade etter å ha fått en ny venn, populært kalt Bøff.
- Ingvild og Mathilde
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar